Menneskedyret er et meningssøkende vesen. På hvileløs vandring etter sammenheng kategoriserer og systematiserer vi det vi ser, og det vi bare aner konturene av, for på den måten å få oversikt og kontroll i alt kaoset rundt oss og i oss. Når natten kommer skuer vi opp mot den stumme hvelvingen over oss, ser skår av knust lys, og hvisker forsiktig, eller roper i desperasjon, er det noen der ute? Vi speiler vårt eget ansikt i andres øyne, og undres over hva og hvem som bor der inne. Hva er vi laget av? Hvilke bestanddeler er felles gods, og hva er enkeltindividets unike sjelelige legering? Hva er disse tynne skjøre trådene som binder oss til hverandre og til oss selv, og som vi holder fast i når det røyner på. For det gjør det jo ofte. Bakgrunnen for prosjektet ”Folly of the Impure” er et forsøk på å forstå den udefinerbare fornemmelsen av et Metaplan i tilværelsen gjennom en fordypning i den nevrologiske sammenhengen mellom religiøs aktivitet, det ekstatiske og det kreative, som alle aktiveres i samme område av hjernen. Prosjektet er delt inn i tre kategorier, bildene viser Category III, ”Don’t let the bedbugs bite…” som består av springfjærene i madrassen jeg har sovet på i et par tiår og en assosiativ Petriskål-samling hverdagsrelikvier som stiller spørsmål ved forestillingene om hva og hvorfor et objekt blir tillagt betydning, kraft eller makt.