Et rom for seg selv; - et område definert av mentale eller fysiske grenser, og hvor en hegner om sine drømmer, håp og aspirasjoner. Hvor koordinatene en måler sin eksistens imot organiseres, og virkeligheten filtreres og verifiseres til å bli et forutsigbart sted å være.
I disse rommene samler vi våre erindringstegn for å forstå tid som ikke lenger er her og nå, men på umerkelig vis har blitt fortid og den gang. Minnesamlinger av det som har skjedd oss, det vi synes gir mening, - og dermed bekrefter vår tilstedeværelse i verden.
Mine samlinger er rester og fragmenter av tid, og er i utgangspunktet verken meningsbærende eller betydningsfulle. Objektene er i seg selv innsignifikante, forkastet og oversett. I prosessen med å søke etter, velge ut og presentere disse restene av ingenting, har det vokst frem arbeider som forholder seg til tanker om tid, om historiens intrikate vev, - og som stiller spørsmål ved hva vi ser som verdifullt.
Mitt rom består av visuelle minneavtrykk, av erindringstegn om deltagelse og annihilasjon. Biter av materie, skjør som tid, gjort meningsfull gjennom min væren i tiden, og min forståelse av den.
Bildene viser deler av prosjektet, Cabinet C og Still waiting for the Toothfairy