Nimbu

2016
Installasjonen Nimbu består av syv selvportretter i glassert porselen. De har alle en eller to hender påmontert i ulike formasjoner på hodet. Hode og hender er symboltunge elementer, som refererer til alt fra å tenke, til å handle. Intellekt og det å gi og ta. Installasjonen inneholder også andre gule skulpturer av sitroner, bananer, chilli og brokoli. Veggene er dekket med gule tekstiler og gulvet av gult teppe. Det hele er en surrealistisk totalopplevelse av gult, akkompagnert av såkaldt gul musikk.

Very Famous Artist

2014
Very Famous Artist - Hall of Fame, The Blue Signs. En installasjon i tre deler. For mange er det ultimate målet med livet å bli kjendis. Ekshibisjonisme har blitt den nye folkesykdommen, og unge mennesker er villige til å gå langt for å bli lagt merke til. Ofte uten å tenke på konsekvensene. Som en kommentar til denne trenden har jeg fremstillt meg selv som kjendis, og har laget en byste av meg selv i gull. Arbeidet har tittelen Very Famous Artist. Dette for å immitere andre kjente mennesker som har fått byster av seg stående på viktige steder. Bysten av meg har derfor også blitt avfotografert utenfor viktige signalbygg i Oslo. (Nasjonalmuseet, Samtidskunstmuseet, Nobelsenteret, Operaen, Astrup Fearnley museet, Stortinget, Slottet, Vigelandsparken,Vigelandsmuseet samt ved siden av Munchs byste på Vår Frelsers Gravlund.) Prosjektet består av skulptur og foto. Hall of Fame er en forlengelse av overnevnte prosjekt. Dette arbeidet består av 16 byster på sokkel. Jeg har brukt bysten av meg selv som lerret og malt på ansiktet til inflytelsesrike kunstnere og kjendiser. Bystene har i tillegg parykk og/eller andre assesorier som identifiserer hvem som portretteres, og det hele stilles ut som en Hall of Fame sammen med mitt eget autentiske selvportrett plassert midt i blant dem. Noen av de jeg har portrettert har helt bevisst brukt en systematisk strategi for å oppnå en kjendisstatus, andre har blitt kjent i kraft av sitt kunstneriske eller diplomatiske virke, sosiale posisjon eller talent. Flere har også blitt gjenstand for medias behov for selge historier. Noen har oppnådd en slags kult-status, hvor en egenlig ikke legner tenker over, eller kanskje ikke engang vet, hva de representerer, som feks Mao. Jeg har bevisst valgt personer både fra medieverden og kunstverden, da dette er to referanser jeg stadig vender tilbake til i arbeidene mine. De som portretteres er: Jeff Koons, Nan Goldin, Andy Warhol, Mao, Frida Kahlo, Damien Hirst, Lady Diana, Salvador Dali, Opera Winfrey, Tracy Emin, Hitler, Mona Lisa, Brooke Shields, Orlan og Edvard Munch, i tillegg til mitt eget selvportrett. Siste del består av De blå skiltene, som henger på husvegger for å fortelle noe av kulturell og historisk betydning som har foregått i bygningen eller på stedet. På mine skilt har jeg skrevet mitt navn, Cecilie Lind, tittel, Very Famous Artist, og tidsrommet for når jeg bodde der. De er hengt opp og fotografert på de respektive bygningene jeg har bodd gjennom livet. Dette arbeidet består av skulptur (skilt) og foto.

Hall of Fame

2014

The Blue Signs

2015

The Horror - The Peter Pan Syndrome

2016
Peter Pan, mannen som ikke kunne vokse opp, bli voksen. Eller kvinnen. Psykiateren Dan Kiley skrev i 1983 boken ”The Peter Pan syndrome. Men who have never grown up”, der han beskriver fenomenet som lekne, forførende, troløse, umodne og narsissistiske menn. Peter Pan-mannen Dan Kiley beskriver, er svært ofte vellykket på fasaden. I et forhold derimot, er han frustrerende å være sammen med, følelsesmessig umoden og ute av stand til å takle kjærlighet eller ansvar. Han vil nødig ha forpliktelser, ofre seg, eller holde løfter. Skulpturen ”The Horror – Peter Pan Syndrome” handler om denne frykten for å bli voksen. Det å være voksen er ikke nødvendigvis er noe man er, men er mer knyttet til det man faktisk gjør, i følge boken ”Å være voksen”, skrevet av Paul Otto Brunstad og Trude Evenshaug. Det er dette som er essensen i verket The Horror – Peter Pan Syndrome. Skulpturen består av en dukkevogn fyllt meg dukkehoder i forskjellige størrelser og Barbie-ben. Objektene er håndmalt og utført i glassert porselen, dandert på en seng av falske roser. Størrelse, ca h 70 cm, b 40 cm, d 100cm

what the fuck is wrong with VISUAL CANDY

2013
Prosjektbeskrivelse, what the fuck is wrong with VISUAL CANDY av Cecilie Lind Installasjonen what the fuck is wrong with VISUAL CANDY er en surrealistisk symfoni av objekter, farger og lyd, som har som formål å appellere til våre visuelle sanser og ikke til vårt intellekt. Et fargesprakende utrykk som pendler mellom kuriositetskabinettet og det å være på reise i en sirkus-aktig tegnefilm. Målet er å overstimulere alle ytre sanser slik at en kan bli i lang tid og stadig la seg fasinere og oppdage nye detaljer. Samtidig har den et feministisk bakteppe, hvor jeg reflekterer over viktigheten av å opprettholde en estetisk perfekt fasade i dagens samfunn. Økningen av plastisk kirurgi for å oppnå et ideal skapt av massemedia og hvordan alle til syvende og sist blir seende helt like ut. Som dukker på utstilling i et vokskabinett. Kanskje det er noe alvorlig galt med VISUAL CANDY? Hvor kvinner blir redusert til noe vakkert en kan hvile øynene på. Prosjektet er også en kommentar til den minimalistiske og strenge konseptkunsten som har preget mye av den norske kunstscenen de siste årene. I dette arbeidet vil det ikke være nødvendig å lese noen mal eller ha kjennskap til obskøne filosofer for å få utbytte av opplevelsen. Den er tilgjengelig for alle. Essensen i installasjonen er skulpturserien Still Life, som består av syv skulpturer av mitt hode fullført på forskjellig vis. De er alle laget i porselen. Veggene i rommet er dekket med gulltekstiler og gulvet er flisbelagt med sidlengs sjakkmønster i sort og rosa. Skulpturene er montert i rommet på diverse objekter. En står under et banantre med rosa bananer, en henger fra taket i et fuglebur, en tredje står på en gammeldags vaskeservant, og de resterende på mer sokkel-lignende møbler rundt i rommet. Det er spesiallaget musikk til installasjonen av The Invisible Eggmen, som er Herjulv Arnkværn, Øystein Sandsdalen og Steinar Buholm. Lydbilde består av klokkespill, pianoklimpring, susing av vind, og andre mystiske lyder i loop. Følelsen er en blanding av lystig skrekkfilm og barne-tv. Tittelen på installasjonen, ”What The Fuck Is Wrong With Visual Candy”, er forøvrig et sitat av Damien Hirst, som svar på kritikk av hans prikke-malerier.

Candy Shop - Minors Only

2009
Ungdom i dag har en ganske annen tilnærming til seksualitet enn generasjonen før dem. Verdier som kjærlighet og livslang troskap er byttet ut med begjær og kortsiktig nytelse, og det er et stort press på å være erfaren allerede i tidlig alder. Kroppen er ikke lenger en privat sone, men snarere et offentlig objekt som postes på nettet, hvor alle kan sjekke ut og vurdere hverandre. Candy Shop – Minors Only kommenterer denne nye trenden og stiller spørsmålstegn ved når den seksualiserte inflytelsen starter? Den Britiske produsenten Tesco lanserte allerede i 2006 en strippestang med tilhørende strømpebånd og falske penger som leketøy myntet på unge jenter i pre-pubertal alder. Produktet ble raskt trukket fra markedet etter høylytte protester fra rasende foreldre. Men produktet ble bare flyttet fra leketøys avdelingen til fitness avdelingen. Dukkene i installasjonen er kopier av store Barbie lignende dukker som er til salgs i vanlige lektøysforetninger. Det er laget tøy til dukkene på samme måten som en kan kjøpe forskjellige antrekk til dukkene i butikken. Antrekkene er ulike undertøysvarianter som minner om både det som er i butikken fra før, og det som en til daglig kan se i diverse musikkvideoer myntet på yngre målgrupper. Dette er gjort for å dra den allerede eksisterende leketøys-estetikken et steg videre, og for å undersøke hvorvidt vi er komfortable med denne utviklingen.

The Trilogy of Success

2010
Prosjektet er en kommentar til de krav samfunnet stiller til oss som individer. I en hverdag som domineres av tidsklemma, forventes det at en til enhver tid er oppdatert, velinformert og reflektert rundt alt hva angår politikk, samfunn, kultur etc. Det forventes at en har høye ambisjoner både på jobben og på privaten, og det er viktig å holde en god fasade utad. Kort kan essensen av prosjektet oppsummeres slik: Vær sukkserik Ha en interessant, godt betalt og utfordrende jobb Se fantastisk ut Vær oppdatert på alt Dyrk en mengde unike og spesielle hobbyer Heng med de rette menneskene Hør på den feteste musikken Hold deg i form med det nyeste treningstrenden Ha den mest populære hunden Mal stuen i den seneste nyansen Vær en perfekt venn, elsker og forelder Se alle utstillingene og konsertene alle snakker om Og alltid vær i stand til å si noe smart. The Triology of Success handler om hvor falskt samfunnet har blitt, og at vi måler hverandres meneskeverd i materielle og ytre faktorer.

When we are born we cry that we are come To this great stage of fools

2011
When we are born we cry that we are come To this great stage of fools. (4.6.187) Quotes from King Lear, William Shakespeare Detter arbeide er en videreføring av The Trilogy of Sucsess. Skulpturen består av sorte hoder stablet oppå hverandre og er ment å illustrere et stort ego, eller å være høy på seg selv. På toppen er det plassert en klovnenese som symboliserer at vi egentlig er en gjeng med klovner som spiller ett spill for galleriet, men til syven og sist er det bare oss selv vi holder for narr. En kommentar til den overfladiske verden vi deltar i.

Little Girls Gone Wild

2009
Kids can recognize logos by 18 months of age. Before their second birthday, they're already asking for products by brand names. Experts say that by three-and-a-half years, children start to believe that brands communicate their personal qualities. In the US, corporations spend over $15 billion on advertisement directed at children each year. The average Canadian child sees 350000 TV commercials before graduating from high school. 64 percent of the sexually active teens name the media—not parents, friends, or teachers—as their source of information on sex. Young girls perform significantly worse on for instance mathematical problems if they dress sexy, and unconsciously are more focused on how they look. Beautiful bad girls can sell anything. Sex sells! Kids sell! Little Girls Gone Wild comments on the increased sexualization of children and tweens in the media. The main focus is on how the marketing industry takes advantage of an impressionable and profitable market segment via indelicate strategies. The increased sexualization of children in media is gradually blurring out the borders between youngsters and grownups. When are kids ”grown up”? When are they sexually mature? What do they radiate for instanse with how they dress? And to what extent are the children aware of those signals? This project is questioning where those lines are supposed to be drawn. It also touches both ethical and moral issues in the debate regarding the taboo in question. Little Girls Gone Wild is a dystopic project. As a metaphor for sexuality, narcissism, play and something that belongs in the adult world, I chose sexual toys. I put myself in the roles of both the marketer and the producers by using an unexplored potential in the market to obtain profit and increased sales. Both morals and ethics are put aside by making a fictional children's toyshop with these new toys. The tiny children's sexual toys are cast from actual sexual toys for adults. They are cast in porcelain and have shrunk about 50 percent by casting and firing them several times. They are decorated with happy colors and childish patterns to create an absurd fusion between children and adult worlds.

The Pink Pastor Project

2007
Målet med The Pink Pastor Project er å skape refleksjon rundt samfunnets diskriminering av de ”skeive”, eller lhbt-personer (lesbiske, homofile, bifile og transepersoner). For å visualisere dette har hun tatt utgangspunkt i kirken og dens hellige symboler, som metafor for samfunnet. Dagens holdning i kirken, som fortsatt ikke vier likekjønnede par, bidrar verken til integrering av lhbt-personer, eller til å dempe frykten vår for de som er annerledes. Installasjonen er basert på noen av kirkens helligste symboler og rekvisitter; bibelen, alteret og altertavlen, utført i pleksiglass og porselen. Disse symbolene blir satt opp mot det klassiske ikonet; Michelangelos skulptur David, som har blitt modifisert og multiplisert. På denne måten speiler verket både kirken, homoseksualitet og kunsthistorie. Dette er ikke er en hyllest til den klassiske mester, men en kritikk av dagens ekskluderende kirkepolitikk, samt diskrimineringen i samfunnet generellt. Verket framstiller homofobenes værste mareritt; en rosa homo-kirke hvor bønn er byttet ut med sodomi.