Reformen for utstillingshonorar inne i en skjebnetime
Reformen for utstillingshonorar er nå inne i en skjebnetime. Reformen har som mål at kunstnere skal få betalt for sitt arbeid med utstillinger og har potensialet til å bli den største satsningen på kunstnerøkonomien siden 1970-tallet. Pilotprosjektet har kjørt siden 2014 og skal nå evalueres, og det store spørsmålet er om Kulturdepartementet går inn for en videreføring og oppskalering av ordningen.
Vi spør NKs styreleder Hanne Øverland om hennes vurdering av utstillingshonoraret som politisk sak og muligheten til å vinne frem.
– Det er først og fremst en veldig viktig sak og en sak som bør vinnes frem, fordi det er et stort rettferdighetsaspekt her. Det at kunstnere skal ha all risiko rundt utstillinger selv er ikke rimelig. Man er bidragsyter til visningssteder som er en del av det offentlige kulturtilbudet. Det bør finnes ordninger som sikrer en medfinansiering av utstillingene, både utgifter og arbeidstid, i likhet med det resten av kulturfeltene har. Når vi ser på kunstnerøkonomien under ett, så ser vi at uansett hvor mange stipender som tildeles, så er vi lønnstapere. Det er fordi vi har for få ordninger rundt vår virksomhet. Andre deler av kunstlivet har praksis for honorering når de bidrar på de offentlige arenaene. Vi er kanskje de eneste som ikke har det, og derfor er reformen så viktig.
– Når det gjelder muligheten for å vinne frem, så er det en sak som har en logikk som gjør at politikere fra flere fløyer kan ha forståelse for den. Det handler om lønn for konkret arbeid med å skape utstillinger. Det er få politikere som vet at kunstnerne bærer risikoen for kostnadene alene, og når vi forteller dem dette, så har det en sterk påvirkning. Nå forventer vi på at dette blir en permanent ordning, med en skikkelig finansiering.
Kulturdepartementet (KUD) inviterte i november 2017 til et erfaringsseminar i pilotprosjektet, hvor alle 24 museer og visningssteder var invitert, sammen med referansegruppen. Øverland er NKs representant i referansegruppen, sammen med styreleder i NBK, Hilde Tørdal og daglig leder av Nordnorsk kunstnersenter, Svein Ingvoll Pedersen. Vi spør hvordan Øverland opplevde tilbakemeldingene fra visningsstedene på seminaret.
– Visningssstedene var unisone i sin tilbakemelding: de var veldig glade for endelig å kunne utbetale honorar til kunsterne og opplevde det som positivt å delta i prosjektet, selv om det varierte veldig hva de kunne tilby i honorar, gitt at dette var en pilot som ikke tok hensyn til omfanget av utstillingsprogrammet i det enkelte galleriet. Det er verdt å merke seg at institusjonene ønsker at dette skal være øremerkede midler, slik at man sikrer at det kommer kunsterne til gode i sin helhet. Og flere gav uttrykk for at dette var med å bedre den profesjonelle relasjonen deres med kunstnerne.
I etterkant av seminaret ble alle institusjonene bedt om å komme med skriftlig innspill til evalueringen. Disse innspillene danner, sammen med skriftlige rapporter fra årene 2014–2018, grunnlaget for evalueringen som KUD nå skal gjennomføre. Referansegruppen ble bedt om å gi skriftlig innspill til evalueringen, i tråd med mandatet som sier at gruppen skal «avslutningsvis vurdere pilotprosjektet med tanke på eventuell permanent modell.»
Gruppen har arbeidet intenst de siste par ukene, med god utredningshjelp av politisk rådgiver Mari Opsahl og vikarierende daglig leder Lise Stang Lund, og leverte på mandag sitt notat til Kulturdepartementet. I notatet skriver referansegruppen: «Reformen for utstillingshonorar har potensiale til å rette opp den strukturelle skjevheten i den statlige finansieringen av institusjoner på det visuelle kunstfeltet versus de utøvende kunstfeltene, hvor honorarer for kunstnernes arbeid er del av driftsbevilgningene. Reformen har potensiale til å endre praksis i hele det visuelle kunstfeltet, hvor betaling for kunstnerisk arbeid kan bli den nye normen og dermed flere kunstnerne kan leve av det de skaper. Forutsetningen for at utstillingshonoraret blir en vellykket reform, som faktisk endrer arbeids- og lønnsvilkårene til billedkunstnere og kunsthåndverkere som stiller ut ved statlige visningsarenaer, er at satsningen følges opp med en betydelig mengde friske midler fra statens side.»
Fakta om utstillingshonoraret
NK har hatt utstillingshonorar som politisk kampsak siden 2008 og har fremmet saken i nært samarbeid med de andre visuelle kunstnerorganisasjonene. Utstillingshonoraret kom inn i stortingsmeldingen for visuell kunst i 2012 og fikk bred politisk støtte på stortinget. Ordningen kom på statsbudsjettet fra 2014 gjennom et pilotprosjekt, som er blitt videreført og utvidet i årene 2014–2018, slik at totalt 24 visningssteder deltar i prosjektet. KUD skriver om ordningen: «Utstillingshonorarets formål er å sikre at kunstnere får inntekt fra utstillinger, synliggjøre de reelle produksjonskostnadene ved utstillinger og ansvarliggjøre kunstinstitusjonene til å honorere kunstneres arbeid. Pilotprosjektets formål er å innhente erfaring om hvordan utstillingshonorar kan forvaltes og praktiseres til beste for stat, visningssted og kunstner.»
Disse institusjonene deltar i pilotprosjektet:
Nordnorsk Kunstmuseum i Troms
Nordnorsk Kunstnersenter i Nordland
Sørlandets Kunstmuseum i Vest-Agder
Tromsø Kunstforening i Troms
Bergen Kunsthall i Hordaland
Bomuldsfabriken Kunsthall i Aust-Agder
Galleri F15 – Punkt Ø i Østfold
Henie Onstad Senter i Akershus
Kunstnerforbundet i Oslo
Lillehammer Kunstmuseum i Oppland
MiST – Trondheim Kunstmuseum i Sør-Trøndelag
MUST – Stavanger kunstmuseum i Rogaland
Astrup Fearnley Museet i Oslo
Blaafarveverket i Buskerud
Haugalandsmuseene – Haugesund Billedgalleri i Rogaland
Haugar Vestfold Kunstmuseum i Vestfold
Kulturkvartalet i Ålesund, Kunstmuseet Kube i Møre og Romsdal
Kunstnernes Hus i Oslo
Norske Kunsthåndverkere i Oslo
Preus Museum i Vestfold
Sogn og Fjordane kunstmuseum i Førde, Sogn og Fjordane
Stiftelsen 3,14 i Hordaland
Stiftelsen Fotogalleriet i Oslo
Unge Kunstneres Samfund i Oslo
Publisert
Sist oppdatert
Kategorier
Nyheter
