NKs studentpris til Pearla Pigao

Detalj av tekstilt instrument i kobber og bomullstråd, håndvevd på TC1-digitalvev. Pearla Pigao ved overrekkelsen. Foto av verk er hentet fra katalog.
Norske Kunsthåndverkere deler hvert år ut en pris til en av avgangsstudentene ved master i Kunst eller Kunst og håndverk ved henholdsvis Kunsthøgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen. I Oslo går årets pris, som er på kr 15 000, til Pearla Pigao (1984) for hennes tekstile instrumenter, der vevnader med lydførende metalltråder inngår i en lydkrets som påvirkes av tilskuerens nærhet til tekstilet.

Det var en beveget student som mottok prisen under avgangsseremonien 1. juni, rett etter at hun også hadde mottatt Kunst- og Håndverksprisen fra Fondet for Kunst- og Designstudenter. Det er ikke ofte at samme student stikker av med begge prisene!

NKs studentpris er innstiftet for å synliggjøre masterprosjekter som er interessante for kunsthåndverkfeltets identitet og utvikling. Som begrunnelse for tildelingen skriver juryen:

Årets vinner av Norske Kunsthåndverkeres studentpris har tatt med seg erfaring og kunnskap fra ulike fagfelt og videreutviklet disse i et helhetlig, omskapende samspill mellom lydverk og vev.

Vevkunst og teknologi har dratt veksler på hverandre helt siden jacquardvevens hullkort revolusjonerte vevindustrien på 1800-tallet. Vevens binære struktur med innslag og renning gjør at man kan lage «oversettelser» mellom vev og andre uttrykk som lar seg transkribere digitalt. Dette interdisiplinære potensialet har interessert flere tekstilkunstnere de seneste årene, og prisvinneren plasserer seg fint i forlengelsen av denne tradisjonen.

Samtidig opplever juryen både forbauselse og fascinasjon i møte med vinnerverket. Vi blir nysgjerrige på alle de tekniske aspektene, men ikke minst forføres vi til å bevege oss i samspill med tekstilene og bli medskapere av verkets lydkomposisjon. Siden lyden påvirkes i det samme tilskueren kommer i nærhet av tekstilet blir verket umiddelbart interaktivt. Måten å tilnærme seg verket på oppfattes intuitivt av tilskueren, på verkets egne premisser.

Dette prosjektet er med på å utvide forståelsen for hva kunsthåndverk kan være. Siden oldtiden har man benyttet metalltråder i vev og broderi for å reflektere lys i tekstilen.

Her benyttes metall på en ny og uventet måte, ved at lydførende kobbertråder omskaper vevnaden til et instrument. Siden lyden endres av tilskuernes bevegelser og nærhet til tekstilet, oppstår også en egen måte å oppleve tekstil på, både visuelt og i form av kroppens bevegelser mot stoffet. Tekstilet får en utvidet lydbasert «kropp», og er selv med på å påvirke lydbildet i det vevnaden blafrer med luftstrømmene i rommet.

Prosjektet er særdeles interaktivt og tverrfaglig. Det omfatter tekstil, lyd og «dans», installasjon og interaksjon. Men til tross for alle de ulike dimensjonene oppleves verket langt fra komplisert, tilstrebet eller pretensiøst. Denne vakre tekstil-thereminen fremstår i all sin ærlige enkelhet. Den behøver hverken prangende spesialeffekter eller kompliserte forklaringer for å bli interessant, hverken for de som er særskilt interessert i tekstil og lydteknikk eller for de som kanskje ikke er det.

Verket appellerer til mange uten å være banalt. Prosjektet baner vei for nye kunstneriske formater, og vi ser frem til fortsettelsen!

I juryen:

Inger Helene Stemshaug, Nasjonalmuseet
Joakim Borda Pedreira, Galleri Format Oslo
Marit Lønning Reiten, Norske Kunsthåndverkere