Kunstnerne jubler for historisk lønnsøkning
Budsjettavtalen mellom regjeringen, KrF og Venstre for statsbudsjettet 2016 lanserer en historisk satsning på kunstnerstipendene. Arbeidsstipendene får et solid lønnshopp fra kr 210 000 til 230 000 per år, noe som bidrar til å rette opp mange år med svak lønnsvekst.
Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere, Forbundet Frie Fotografer og Samisk Kunstnerforbund vil takke for engasjementet for stipendene i Venstre og Kristelig Folkeparti, som var helt avgjørende i denne viktige saken.
- Dette er første del av en tre-årig lønnsreform som vi i de visuelle kunstnerorganisasjonene fremmet krav om i vår, og som Kunstnernettverket valgte å støtte i budsjetthøringene i høst. Vi er veldig glade for at dette nå blir en realitet, og at en styrking av kunstnerstipendene har fått så bred støtte, både blant de øvrige kunstnerorganisasjonene og på Stortinget, sier styreleder i Norske Billedkunstnere, Hilde Tørdal.
Budsjettavtalen viser at politikerne tar funnene fra Kunstnerundersøkelsen 2013 på alvor. Undersøkelsen som ble offentliggjort i vinter viste at de aller fleste kunstnergruppene, deriblant billedkunstnere og kunsthåndverkere, har hatt en nedgang i kunstneriske inntekter i en periode med en svært ekspansiv kulturpolitikk.
- Kulturløftet 1 og 2 bidro dessverre lite til kunstnerøkonomien på det visuelle feltet. Tiden er inne for å satse fokusert på kunstnerøkonomien, og kunstnerstipendene er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette, i tillegg til vårt pågående arbeid med vederlag og honorarer for utstillinger. KrF og Venstre har nok en gang vist at de tar vare på kunstnernes interesser, slik de også var helt avgjørende for å redde de 10-årige stipendene i budsjettforhandlingene høsten 2013, sier Lise Stang Lund, styreleder i Norske Kunsthåndverkere.
– Støtte til reformen er å ta problemene i kunstnerøkonomien på alvor, fordi den er treffsikker blant de kunstnergruppene som har aller dårligst inntekt fra sitt kunstneriske virke. Kunstnerundersøkelsen 2013 viser med all tydelighet at kunstnerøkonomien er under sterkt press, og da må samfunnet sørge for at i hvert fall de statlige kunstnerstipendene har en forsvarlig størrelse og lønnsvekst. Det er på høy tid at vi nå får en opprydning i form av en lønnsreform for stipendene og garantiinntektene, som legger nye prinsipper for nivå og lønnsvekst til grunn. At kunstnerorganisasjonene nå lykkes med bred politisk oppslutning om dette er historisk, sier Hilde Tørdal.
Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere, Forbundet Frie Fotografer og Samisk Kunstnerforbund la våren 2015 fram forslaget om lønnsreformen i sitt felles innspill til statsbudsjettet. Bakgrunnen var at mens et arbeidsstipend i 1963 lå på 82,1 % av et normalårsverk, lå det i 2014 på 40,7 % av en gjennomsnittlig heltids årsinntekt i Norge. Dette er et dramatisk kutt i realverdien, og det er ingen tvil om at kunstnerstipendene har vært brukt som en salderingspost i kulturbudsjettene gjennom flere tiår.
- Vårt mål er å i løpet av disse tre årene komme opp på 50 % av en normal heltidsinntekt for alle kunstnerstipendene og garantiinntekten. Dette harmonerer med bestemmelsen om at man kan ha inntil 50 % stilling ved siden av et kunstnerstipend. Denne tre-årige lønnsreformen vil rette opp en årelang neglisjering av kunstnerstipendene, og vil klart bidra til en bedre kunstnerøkonomi, sier Lise Stang Lund.
Kontaktpersoner:
Hilde Tørdal, styreleder Norske Billedkunstnere: mobil 90 66 10 74, styreleder@billedkunst.no
Lise Stang Lund, styreleder Norske Kunsthåndverkere: mobil 99 38 17 15, styreleder@kunsthandverk.no
Publisert
Sist oppdatert
Kategorier
Nyheter
